Ofte stilte spørsmål

Hvordan er hverdagen for en student ved nanoteknologistudiet på NTNU?

Hverdagen på nanostudiet er foreløpig mye som hverdagen på de fleste teknologistudiene ved NTNU. Nanostudiet ble startet først startet opp høsten 2006, og de første årene er alle teknologimasterprogrammene ganske like, med mye fokus på matte, fysikk og kjemi. Lengre fram i studieløpet blir det mye lab, først med fokus på kjemi og senere med fokus på bruk av verktøy for å studere og manipulere materialer på nanoskala. Studieprogramrådet (SPR), som består både av ansatte ved fakultetet OG studenter på linja jobber hele tiden med å tilrettelegge studieprogrammet, noe som gjør at den faginformasjonen som ligger på NTNUs eksterne web ikke alltid er helt oppdatert.

Hvorfor vet ingen på utdanningsmessene hva nanoteknologistudiet går ut på?

Nanoteknologistudiet ble, som nevnt, startet opp høsten 2006.  Selv om kjennskapen til nanoteknologistudiet, og dets flotte studenter er blitt bedre, er vi fremdeles lettvektere i forhold til de tradisjonelle linjene, og noen forbinder fremdeles nanoteknologi med noe "veldig veldig lite noe". Men dersom du har spørsmål om hva nanoteknologistudiet går ut på, ta kontakt med oss dersom du ikke finner det her på nettsidene. (Kontaktinformasjon finner du helt på bunnen av startsiden).

Hvordan er det sosiale miljøet?

Nanoteknologistudentene har sin egen linjeforening som heter Timini. Linjeforeninger er en tradisjon ved NTNU, de aller fleste linjene har sin egen, drevet av studentene. Vi arrangerer fester, tur til Åre, to skoleball og mange andre sosiale aktiviteter hvert år. Vi har siden 2006 også fått vår egen kjeller (på Moholt), der det foregår sosiale arrangement nærmest ukentlig. Linjeforeningens oppgave er i hovedsak å sørge for en sosial ramme rundt studiet, men skal også blant annet promotere nanostudentene opp mot næringslivet. Det som er helt spesielt med Timini er at vi er en ganske liten linjeforening, og har et veldig godt sosialt og inkluderende miljø. Vi gleder oss veldig til å bli kjent med dere nye studenter til høsten!

Hvorfor bør jeg søke nano?

Du bør søke nano dersom du er interessert i matte, fysikk, kjemi og annen teknologi. Det blir mye regning, hvertfall de to første årene. Du bør også søke dersom du liker å gjøre en innsats på skolen, men i tillegg liker at det skjer mange sosiale happenings. De aller fleste på linja engasjerer seg i noe av det følgende: Timini Idrett, korene AdamsEplekor og Tinnitus, linjeforeningsavisa inTimini, Bedriftskontakten, Nanokjelleren osv. Du kan være med å arrangere fester, lage nettside, sitte i fagteam og ha innflytelse på hvilke fag nanoteknologistudentene skal ha, fotballaget og mye, mye mer.

Er det kun geeks på nano?

Nei. Alle de fordommene du eventuelt måtte ha mot folk med godt snitt kommer til å bli knust dersom du kommer til NTNU og ser at vi er en helt vanlig klasse.

Hvilke retninger man kan velge etter hvert?

Du kan, etter andreåret, velge en av følgende linjer: nanoelektronikk, materialer eller bionanoteknologi. Les om de forskjellige linjene her: http://www.ntnu.no/studier/mtnano.

Får jeg jobb etterpå?

Ja. I år er det fjerde året studenter som går ut fra sivilingeniørstudiet i nanoteknologi, og de har fått jobber i konsulentfirmaer, nanobedrifter og noen har gått videre og started på doktorgrad. Går man ut fra NTNU med en sivilingeniørgrad, er man uansett attraktiv på arbeidsmarkedet. Det er veldig mange bedrifter som er interessert i studenter fra nanoteknologi, for eksempel Sintef, Statoil, Hydro, Schlumberger, NorSpace, Silicon Labs etc. Kanskje kommer noen av de ferdigutdannede nanoteknologene til å starte egne bedrifter?

Hvordan er skolehverdagen?

Man har forelesninger i alle fag, men mengden fra dag til dag kan variere. Det blir en del færre forelesninger enn man er vant til skoletimer fra videregående. Noen dager kan man ha 6 timer med forelesning, fra klokken 8 og utover, andre dager kanskje bare 2 timer. Uansett er ikke forelesninger obligatoriske, og etter hvert som man blir vant til å studere, disponerer man stort sett skolehverdagen som man vil.

Unntaket fra dette er det som heter øvingsopplegg. I de fleste fag får man en ukentlig øving, som kan variere fra et par oppgaver, til flere vanskeligere oppgaver. Disse øvingene regner man på utenom forelesning, og prøver å løse oppgavene. Til hver øving er det en øvingstime arrangert av skolen med en eldre elev (studentassistent, eller stud.ass) som får betalt for å hjelpe deg med øvingen. Men man velger også selv om man ønsker å gå i slike øvingstimer. Som regel får man 12 øvinger i løpet av 1 semester, og så må for eksempel 8 av dem være godkjent etter innlevering til stud.ass. Etter hvert finner man ut hvilken arbeidsmetode som fungerer, enten man velger å gjøre øvingene alene, eller sitte sammen. Skolehverdagen avhenger altså veldig av hvor mye arbeid man ønsker å legge ned i det.

Tenker